Guide til flein-plukking

Her følger beskrivelse av spiss fleinsopp og en rekke forvekslingsarter. Informasjonen baserer seg på flere soppbøker pluss info på nettet. Mer info vil komme etter hvert. Still gjerne spørsmål og post bilder for bestemmelse.

Artene som er med her er valgt ut på grunnlag av stor eller moderat likhet til spiss fleinsopp og lignende voksested. Denne guiden forutsetter derfor at man plukker sopp på gressplener, enger og beitemark om den skal være någenlunde relevant.

Selv om det står uspiselig på de fleste av disse artene, bør det nevnes at kjennskap til spiselighet i sopper av denne typen er relativt begrenset, og man bør ALLTID være veldig forsiktig. Ikke spis noe du ikke er helt sikker på hva er.


Spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata (giftig )

Hatt: Hatten er konisk til klokkeformet med spiss pukkel, 1-2 cm høy og 1-1,5 cm bred. Den er grågul til blek brun, iblant med blåtonet kant samt klebrig.

Skiver: Skivene er først gråaktige, senere purpurbrune med lys egg.

Stilk: Stilken er 4-9 cm høy, 0,1-0,2 cm tykk, blek og glinsende.

Sporer: Sporene er 12-15 x 6-9 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er purpurbrunt.

Kjøtt: Ubetydelig lukt og smak. Soppen er hallusinogen.

Forekomst: Soppen vokser om høsten i næringsrik gressmark og er vanlig til Troms.

Oppsummert: Spiss fleinsopp vokser i gressmarker, beitemarker, gressplener etc. De trives ikke inne blant trær, så det er ikke noe poeng å lete etter dem i skogen. Ofte er de å finne i tuer som dyr ikke har giddet beite på, men de vokser ALDRI direkte på møkk. Fleinsoppene er ganske små (vanligvis 4-8 cm høye). Stilken er litt ruglete (altså ikke rett), og nokså seig. Hatten har form som et fingerbøl med spiss. Spissen er veldig tydelig i de aller fleste eksemplarer, og har soppen du har plukket ikke spiss tupp, så dropp den. Fargen kan variere veldig mye, fra lys leirfarget til lys gul, lærfarget, olivenbrun, lys brun til mørk brun. Typisk er at de er lyse når de er tørre og brune når de er våte. Hattehuden blir seig og klissete når det er vått. Noen av dem KAN være lit blåaktige på hatten eller stilken, men etter min erfaring er det ikke særlig vanlig, og ikke noe sikkert kjennetegn.

Flere bilder av Spiss fleinsopp


Forvekslingsarter

Møkkfleinsopp Psilocybe coprophila (uspiselig)

Hatt: Hatten er 1-2 cm bred, halvkuleformet, glinsende, nøttebrun til mørkbrun med avtrekkbar, klebrig overhud.

Skiver: Skivene er meget brede, gråbrune, siden nesten svarte med hvitaktig egg.

Stil: Stilken er noe lysere enn hatten, ofte bøyd.

Kjøtt: Svak smak av mel.

Forekomst: På gjødsel eller sterkt gjødslet jord. Vanlig.


Stor møkkfleinsopp Psilocybe merdaria (uspiselig)

Hatt: Hatten er hvelvet til utbredt og 2-4 cm bred. Den er fløtegul til lys gulbrun og klebrig, ofte med lyse hyllerester i kanten.

Skiver: Skivene er først leke, senere brunsvarte med lys egg.

Stilk: Stilken er 3-8 cm høy, 0,3-0,5 cm tykk, tørr og gulhvit med en trådet ringsone.

Sporer: Sporene er 9-15 x 6-9 µm og kantet ellipsoide. Sporepulveret er purpurbrunt.

Kjøtt: Ubetydelig lukt og smak. Soppen er uspiselig.

Forekomst: Soppen vokser sommer og høst på gjødsel. Funnet i store deler av landet.


Rødbrun fleinsopp Psilocybe montana (uspiselig)

Hatt: Hatten er 0,5-2 cm bred, halvkuleformet til svakt puklet-utbredt, noe klebrig som fuktig, kastanjebrun, som tørr gråbrun.

Skiver: Skivene er nokså fjernstilte, brede, gråbrune, siden purpurbrune.

Stilk: Stilken er tynn, blek oventil, ellers mørkebrun, svakt fibrilløs.

Kjøtt: Svak mellukt. Kan inneholde psilocybin.

Forekomst: Finnes blandt mose og lav på sandjord i skog og lyngmark. Også i gressmarker. Vanlig i fjellet.


Sitronkragesopp Stropharia semiglobata (uspiselig)

Hatt: Hatten er halvkuleformet til hvelvet og 1-4 cm bred. Den er gul, glatt og slimet.

Skiver: Skivene er først bleke, senere purpurbrune eller grålilla.

Stilk: Stilken er 5-12 cm høy, 0,1-0,3 cm tyk, gulaktig og klebrig. Den har en mørk ringsone.

Kjøtt: Melaktig lukt og smak. Soppen er uspiselig.

Sporer: Sporene er 15-20 x 8-10 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er lillagrått.

Forekomst: Soppen vokser fra forsommer til høst på gjødsel og er vanlig i hele landet.


Våråkersopp Agrocybe praecox (uspiselig)


Vanlig kjeglesopp Conocybe tenera (uspiselig, giftig?)1


Kastanjebrun kjeglesopp Conocybe rickeniana (uspiselig)


Knollåkersopp Agrocybe arvalis (uspiselig)


Blek åkersopp Agrocybe pediades (uspiselig)


Halmsopp Bolbitius titubans (uspiselig)

Hatt: Hatten er klokkeformet til hvelvet, tynn og 2-5 cm bred. Den er først eggul til kromgul, senere blek grågul. Hattkanten er stripet eller foldet.

Skiver: Skivene er først bleke, senere rustbrune.

Stilk: Stilken er 4-8 cm høy, 0,2-0,5 cm tykk, hvitaktig, finpudret og skjør.

Kjøtt: Ubetydelig lukt og smak. Soppen er uspiselig.

Sporer: Sporene er 10-15 x 6-8 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er rustbrunt.

Forekomst: Soppen vokser fra sommer til høst i råtnende halm, fete gressmatter og på gjødsel, og er vanlig i hele landet.

Hvit kjeglesopp Conocybe lactea (uspiselig)

Hatt: Hatten er konisk til klokkeformet og 2-3 cm bred. Den er hvit til fløtehvit og glatt.

Skiver: Skivene er først bleke, senere rustbrune.

Stilk: Stilken er 5-9 cm høy, 0,2-0,3 cm tykk, hvit og finpudret. Den er skjør og har utvidet basis.

Kjøtt: Ubetydelig lukt og smak. Soppen er uspiselig.

Sporer: Sporene er 12-16 x 8-10 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er rustbrunt. Cheilocystidene er kjegleformete.

Forekomst: Soppen vokser sommer og høst i gressmatter og er mindre vanlig, funnet i store deler av landet.


Slåttesopp Panaeolus foenisecii (uspiselig)

Hatt: Hatten er hvelvet til klokkeformet og 1-2,5 cm bred. I fuktig vær er den mørkt rødbrun til purpurbrun, i tørt vær gulbrun med mørkere kant.

Skiver: Skivene er marmorert purpurbrune til brunsvarte med hvit egg.

Stilk: Stilken er 4-8 cm høy, 0,2 til 0,3 cm tykk og purpurbrun.

Kjøtt: Ubetydelig lukt og smak. Soppen er uspiselig.

Sporer: Sporene er 12-17 x 7-9 µm, vortete og ellipsode. Sporepulveret er purpurbrunt.

Forekomst: Soppen vokser sommer og høst, i beitemark og gressmatter og er vanlig i store deler av landet.


Vårflekkskivesopp Panaeolus ater (uspiselig)


Krittflekkskivesopp Panaeolus papilionaceus (uspiselig)


Grå flekkskivesopp Panaeolus fimicola (uspiselig)

'''Belteflekkskivesoppv Panaeolus subbalteatus (uspiselig)


Slank flekkskivesopp Panaeolus acuminatus (uspiselig)


Vanlig flekkskivesopp Panaeolus sphinctrinus (uspiselig)

Hatt: Hatten er klokkeformet og 2-4 cm bred. Den er askegrå til gråbrun og glatt eller med noe rynket, iblant oppsprukket midtparti. Hattekanten har ofte tannet bord av hvite hyllerester.

Skiver: Skivene er tilvokste (sitter fast i stilken), tette og flekkete, grå til svarte med hvit egg.

Stilk: Stilken er 6-12 cm høy, 0,1-0,4 cm tykk, tynn og stiv. Den er grå til gråsvart og fint pudret øverst.

Kjøtt: Kjøttet er grått. Ubetydelig lukt og smak.

Sporer: Sporene er 14-18 x 9-12 µm, glatte og bredt ellipsoide. Sporepulveret er svart. Soppen har ingen matverdi.

Forekomst: Den vokser, sommer og høst, i beitemark på gjødsel og gjødslet jord og er vanlig i hele landet.


Gjødselringsopp Panaeolus fimiputris (uspiselig)

Hatt: Hatten er klokkeformet, 2-4 cm bred og 4-6 cm høy. Den er hvit til fløtehvit klebrig i fuktig vær og glinsende i tørke, ofte med grågul, oppsprukket midtparti. Hattkanten har ikke sjelden hyllerester.

Skiver: Skivene er først gråbleke og marmorerte, senere svarte med hvit egg.

Stilk: Stilken er 8-15 cm høy, 0,4-1 cm tykk, hvit og stiv. Den har en hydaktig, hvit, utstående eller hengende ring.

Kjøtt: Ubetydelig lukt og smak. Soppen har ingen matverdi.

Sporer: Sporene er 15-22 x 9-14 µm, glatte og bredt ellipsoide. Sporepulveret er svart. Skivene har store chrysocystider.

Forekomst: Vokser sommer og høst på gjødsel i beitemark og er vanlig i store deler av landet.


Siste endring utført February 06, 2006, at 12:38 PM