Meskalinholdige Kaktuser

Cereus

Gymnocalycium

Også kjent som peyote. Først beskrevet av den vestlige verden i 1560. Er uten tvil den mest kjente og mest brukte av alle psykoaktive kaktusene. Den er oppkalt etter Nahuatl(Aztekernes navn på "silkekokong") pga. av dens ullete ansamling i midten. Den er en piggløs , blå-grønn knappformet kaktus med en lang, konisk rot.
Den er hjemmehørende i de tørre delene av mexico og nordlige texas. Sukkulentens topp måler til ca. 8 cm i diameter, og er delt i 5-14 avrundede, vertikale, mer eller mindre distinkte ribber, mens gamle planter har opp til 14. Hver enkelt knoll på kaktusen har flate, små puter med ansamlinger av hår. Yngre planter starter med bare 4 ribber, mens gamle har opptil 14. Peyote er en av de få kaktusene som har pigger kun når de er små spirer.

Det er flere forskjellige fremkultiverte variasjoner av L. williamsii, inkludert caespitosa, decipiens, pentagona og texana. Denne kaktusen ble klassifisert som en utrydningstruet art av den mexicanske regjeringen i 1991.

Planten blomstrer med en eller flere rosa-hvite traktformede blomster som vokser fra kaktusens hode omkranset av lange hår. Frukten er rød og klubbeformet, men små svarte frø.

Noen stammer, inkl. Huichol, kjenner igjen to distinktive former av kaktusen;
-Kaktusen kalt Tzinouritehua-hikiri(Gudens Peyote), som er den store, meget bitre og selvsagt mest potente formen.
-Kaktusen kalt Rhaitoumuanitari-hikuri(Gudinnens Peyote), er den formen som sies å være den mindre og mer akseptabel for sansene.
Men nå tror man likevel at det er samme art, men i forskjellig alder.

Peyote er en av de mest saktevoksende platnene som eksisterer, og bruker 13 år eller mer på å modne. eldre kaktuser har generellt et høyere alkaloidenivå enn yngre planter. De eldste plantene er tilbedt av indianerene som "Faren til Bestefar Peyote", og er ofte brukt som amuletter eller plassert på et alter tilbedt som et hellig objekt. En kaktus på størrelse med en baseball vil være over 30 år gammel.

Det er oppdaget over 60 alkaloider i denne planten som er beskrevet som en "liten, grønn, kjemisk fabrikk".
Peyote er kjent for å inneholde 56 nitrogeninnholdige komponenter som er avledet fra en tyrosine base, i tillegg til 20 tyramine-lignende alkaloider. Maskalininnhold verierer vanligvis fra rundt 3-6%, i tørr vekt avrundet til omtrendt 4%, men er fortsatt varierende. Mesteparten av alkaloidene som er tilstede kan bli klassifisert som B-phelentaminer?(B-phelentamines) som meskalin eller tetrahydraoisoquinoliner?(tetrahydrooisoquinolines) som hordein(hordeine).
Disse kjemikaliene har forskjelig struktur fra LSD på den måten at de ikke har en komplett indole ring(?). Meskalin innhold fra fersk, utørket kaktus er rapportert til 0,4%.

Peyoten forplantes via frø eller skudd, og disse kaktusene vil tolerere noe kulde dersom de holdes helt tørre, uten frost.

Innhold:
N-acetyl-3-methoxy-4,5-diamethylphenethylamin, alanin, anhalamin, anhalidin, anhalinin, anhalodinin(14% av det totale alkaloideinnholdet), anhalonin, anhalotin, 3,4-dihydroxy-5-methoxyphenenthylamine, epinin, dopamin, 3,4-dimethoxyphnethylamin,N-acetylanhalamin, N-acetylanhalonin, N-formylanhalamin, N-formylanhalilin, N-formylanhalonidin, N-formylanhalonin,N-formyl-O-methylanhalonidin, N-formyl-3.methoxy-4,5-dimathoxyphenethylamin, glysin(glycine, 8% av det totale alkaloide innholdet), hordenin(hordenine), 3-hydroxy-4,5-dimethoxyphenethylamin(1-5% av det totale alkaloide innholdet), isoanhalamin, isoanhaloidin,3-hydroxy-4,5-dimetoxy-N-methylphenethylamin, isoanhalidin, isopellotin, lophophorine (5% av det totale alkaloideinnholdet), 3-hydroxy-4,5-dimethoxy-N,N-dimethoxyphenethylamin, lophorin, lophotin, iodid, meskalin(30% av det totale alkaloideinnholdet),meskalin citrimid, meskalin maleimid, meskalin succinimide, isocitrimid lacton meskalin, N-acetylmeskalin, N-formylmeskalin,N-methylmeskalin, meskalotam, 3-methoxythyramin,3-methoxy-N-methyltyramin, 3-methoxy-N,N-dimethyltyramin, O-methylanhalonidin,O-methylpeyoxylisk syre, N-methyltyramin, pellotin (17% av totalt alkaloide innhold), peyoglunal, peyoglutam, peyonin, peyophorin, peyouvisk syre, peyotine iodid, peyoxylisk syre og tyramin.

Myrtillocactus

Opunita

Flere av artene i denne store slekten blir brukt som en tilsetning i ayahuascabrygget av flere sør-amerikanske indianerstammer. Det er en vanlig type kaktus som vokser naturlig fra sydlige canada til Magellan kanalen(strait of Magellan) i sør, og har spredt seg via. introdukjson over hele verden.

Artene i denne slekten er delt i to distinktive former; "Prickly pear"(flate stammer og ingen pigger), og "Cholla". Begge disse typene kan brukes til å pode peyote. Det er over 160 kjente arter av Opunita.

Innhold:
Meskalin, 3-4-dimethoxyphenethylamin, 4-hydroxy-3-5-dimethoxyphenethylamin.

Pereskiopsis

Polaskia

Pterocereus

Stenocereus

Generellt en stor, trelignende kaktus rapporter til å inneholde meskalin og steroler(?sterols). Er hjemmehørende fra Baha-ørkenen til Haiti, alt etter hvilken art det er. Trenger beskyttelse mot frost og tåler ikke kulde.

Stetsonia

Kjent som San Pedro. En vanlig dekorativ kaktus som fortsatt er tilgjengelig for landskapsarkitektur fra lokale gartnerier,

spesielt i ørkenområder i amerika. Hos indianerene er kaktusen kjent som Den hellige kaktusen av de fire vinder(the four winds)
Denne planten kommer fra de vestlige hellingene av Andesfjellene i Peru, Bolivia og Ecuador hvor den kan bli over 5 meter høy.Det er en ekstremt hardfør kaktus som takler kalde klimaer ganske bra da den i naturlige omgivelser vokser ihøyder på opptil 3000 meter. San Pedro er meget hurtigvoksende, i gjensomsnitt vokser den en halvmeter i året . Når den er voksen er planten stor og har flere grener fra stammen, som vokser som en stor busk når den blir gammel. Den er søyleformet, men 4-8 brede og avrundede ribber, 6 eller 7 ribber er det mest vanlige. Veldig sjeldent er det med den 4 ribbede varianten, som er høyt priset hos indianerene.
Planten karakteriseres ved å ha 1-4 små pigger pr.pute som er mørkegule eller brune i fargen.

Alkaloidene som er tilstede, inkludert meskalin, finner man bak den første cm av huden. Det grønne kloroformholdige vevet under hodet ser ut for å være der hvor mesteparten av alkaloidene samles opp. Det nærliggende hvite vevet har lave eller mangler totalt de aktive ingridiensene. Den trelignende kjernen er også betraktet som tilnærmet alkaloidefri.(Kan inneholde noen alkaloider som kan påvirke effekten etter inntak)

Gamle individer har nydelige nattblomstrende blomster(?) som kan være optil 22 cm i diameter og har en tiltalende lukt, som kan minne om "strand-nøtt-gummi". Desverre er den vanskelig å få inn i blomstring, spesielt i nordlige breddegrader.

Kaktusen trives best i mineralrik, godt drenert jord som inneholder noe organisk materiale. Liker å ha det lyst men ikke direkte sollys og kan tolerere rikelig med vann. Den klarer seg bra innendørs i potter. Naturlig tilholdsted har jord som har mye humus/kompost og mineraler,
mye regn og maksimal eksponering for sol og vind. Arten er også populær som podebase for mindre, saktevoksende kaktuser.

San Pedro brukes tradisjonelt sett til spådom, diagnosering av sykdommer, finne mistet eller stjålet eiendom, og for å eie/ha kontroll over en annens sjel. En form av den orginale San Pedro religionen er fortsatt i live, rundt Huacananda i Peru.

Det har blitt foreslått at T. pachanoi bare er en variant av den sjeldnere T. peruvianus, med mindre pigger og er mindre tolerant ovenfor sollys. Jeg(San Pedro Fanatic) er ikke enig det utsagnet med tanke på at begge artene kan formere seg ved hjelp av hverandre og mange hybrider eksisterer. Sannsynligvis har en av disse hybridene vært utgangspunkt i observasjonen.

Innhold:
Meskalin(0.11-2,3%), 3,4-dimethoxyphenethylamin, 4-hydroxy-3-mathoxyphenethylamin, 3-hydroxy-4,5-dimethoxyphenethylamin, 4-hydroxy-3.5-dimethoxyphenethylamin, anhalonidin, anhalinin, hordein, tyramin, 3-methoxytyramin.

Noen studier rapporterer opptil 10% meskalininnhold av tørr vekt, men et litt mer fornuftig og troverdig tall ligger på skalaen mellom 1-3%.Den inneholder bare noen få andre psykoaktive aklaloider, hovedsaklig tryptaminer i mye lavere proposjoner.

Innhold:
Meskalin(0.82%), 2-choromeskalin(.0.02%), tyramin(0.009%), 3-methoxytyramin(0.01%), 3,4-dimethoxyphenethylamin, 4-hydroxy-3,5-dimethoxyphenethylamin (0.004%).